Mandagstrening

Nå som langrennssesongen endelig er over, er neste mål sentrumsløpet. For å komme i form har Daniel lagd et utrolig slitsomt treningsopplegg. I dag startet vi med progresjonsløp. 45 min. Vi løp utendørs på bane og klarte å holde planen, -starte rolig, øke farten hvert 5. minutt og avslutte med litt over konkurransetempo.

Mens Ingrid løp intervallene sine, løp gutta krutt som sagt progressivt. Etter en siste-liten endring i planen gikk økten på bane i stedet for å gå fra Hammeren og inn. Conrad, Edvard og Daniel var alle på plass, og bidro til å knuse den sørpa som ikke var blitt måket vekk på banen ved NIH. 

For de som ikke allerede vet det, så er progressivt løp en treningsform hvor tempoet skal økes utover i økten. Med andre ord starter man ut pent og rolig, og ender opp med et rimelig hardkjør. Det er nesten et år siden sist vi har kjørt denne økten, og det kjente ihvertfall jeg godt.

Det fine med å løpe progressivt er at det er god trening av fartsfølelse, god mental trening da det blir hardere og hardere, og gir effektiv kondisjonstrening.

Økten løpes på distanse eller tid. I dag kjørte vi på 5 minutters trinn. Vi løp som sagt 45 min, så det var 9 x 5 min med 8 tempoøkninger.

 Vi startet litt for tregt ut, og kompenserte med å ta inn litt for mye allerede på første fartsøkning. Ideelt sett skulle vi kutte av 10 sekunder på km tiden ved hver fartsøkning, men vi kom skjevt ut, og måtte holde tilbake på 4. økning. Med 20 minutter igjen fikk vi svi for å ha hoppet litt for raskt oppover på stigen, og konsentrert oss om å forsøke å holde ut og klare et mer eller mindre jevnt tempo frem mot de siste 5 hvor jernet skulle gis. 

Jernet ble gitt, og det sved kraftig. Utrolig gøy å klare å komme ned på høyt 3min på de siste 5 minuttene! I retrospekt i hvertfall hehe. Rett etter ferdig økt var det ikke så gøy. MASSIVT O2 underskudd og fårete glis.

Dagens lekse: vær presis på tempo på første trinn, og hent deg inn ihvertfall i løpet av det andre trinnet. Da er det lettere å komme gjennom som planlagt! Løp mer progressivt, det er bra for hodet, og hodet må også tynes litt i blant.

All in all en deilig økt når den først var over! Fin mestringsfølelse, men også god kardio. For meg (Daniel) så er jeg spesielt fornøyd over den indre kampen mot puslingen som syntes det var kjipt å ha høy puls og mangle luft. Puslingen tapte. Puslingen har vunnet litt i det siste, og det var digg å gi ham buksevann. Yay!

Her er Edvards data:

image.jpg

Og her er Daniels data: