LPL stilte med 4 deltagere og en søster på dagens løp. Hele herrelaget og 2 x søstrene B stilte til start. Readys frivillige gjorde som alltid en fantastisk innsats og sørget for maksimalt god stemning. Funksjonærene stod langs løypen og ga advarsler, hyggelige tilrop og generell heien gjennom de mer trå partiene. Som planlagt var det litt skriblerier på nummeret - det er greit å ta kampen til motstanderens hjemmebane. PMH, Readys "Råskinngeneral" har vært blant talspersonene for NFIFs sugerør inn i mosjonistenrs lommebøker, men råskinnets egenart skapte litt hodebry i forbindelse med protestformen. #NeiTilLisens på trøyen ville bli dekket av gjørme, og eget startnummer i tillegg ville bli liggende igjen i en myr med en gang papiret ble vått. Valgt løsning ble derfor å skrive med rødt på det vannsikre offisielle startnummeret.
#NeiTilLisens
Mye moro man finner på bunnen av Sognsvann hvis man leter med knærne.
I år så var løpet i +10 grader og sol, en god kontrast til fjorårets regn og kaldvær. Det at det ikke var is i traséen var både et pluss og et aber, man datt mer igjennom i myrene, men det var jevnt over noe tørrere i løypen. For min del betød det færre skader, For min bedre halvdel - ikke færre skader. Hun hadde dessverre et ugildt møte med bunnen både i sør- og nordenden av Sognsvann. Som en bursdagspresang syntes derfor Råskinnet som en noe lunken suksess...
Dog tok tingene seg opp, og hun dundret godt avgårde mellom vadingene, og hadde som sin søster et særdeles respektabelt sluttresultat.
Planen var å ta en roadtrip til Hønefoss for å løpe Femmern i morgen, men vi ser nå an fruens kne før vi beslutter. Det kan hende protesten må tas fra Åpent Bakeri, dersom hevelsen i kneet tilsier at den bedre halvdel trenger litt moralsk støtte dagen derpå.
Etter målgang var det selvfølgelig de obligatoriske triumfbildene:
The B sisters. En mer forslatt enn den andre.
Gutta krutt etter mer eller mindre store dukkerter.
Løpsgjennomgang
Stiller i pulje 1 basert på 10K tid.
Startskuddet går, folk dytter, og oppfører seg litt som idioter. 2 foran til venstre holder på bli dyttet overende på startstreken. I løpet av de første 250 meterene så grovsorterees feltet, de som har et intenst ønske om å løpe i tet kommer seg dit, og vi andre legger oss til siden så de raskeste kan løpe uhindret.
Første hinder er skogen før vadingen i sørenden av Sognsvann, og allerede her er det folk som sakker hele feltet. Du kommer til å bli våt, og gjørmete, og mer våt. Deal with it. Hopp i ikke stå tre i bredden og nøl. Da kommer du ikke fremover.
Halvveis ut i vadingen ser jeg 70% av feltet snuble/ta seg en dukkert. Hekter tåen på samme hinder selv, som viser seg å være en sten under vann. For egen del så var det en liten hekting, og et svømmetak, men ingen grunnstøtting.
Vi klyver opp av vannet, og loffer avgådre forbi parkeringsplassen opp gjennom skogen. Enkeltspor, noen jobber seg gjennom bringebærkratt og annet kjerr for å prøve å vinne plasser fremover i køen. Jeg forholder meg rolig, og vet at det er ikke her du avgjør dette løpet. Spar kreftene til opp og ned segmentene sier jeg til meg selv, og hygger meg med å hoppe fra rot til rot, mens jeg prøver å holde lungene på innsiden av munnen.
MYR
mer myr, Sitte fast. banne. komme seg videre. Kjennes som å løpe på tjukkas i gymmen. F''n ta da mann. Løp smart nå. Finn røttene og trestammene.
Hold kant.
Vær Hjortefot.
Hvorfor har jeg ikke løpt mer rent terreng? Hvorfor er jeg ikke O-løper som Siri?
Går bedre etter mental reset. Bykser glad og fornøyd mellom røtter. Hopper ivrig ned i gjørmehullene, og tenker at jo lenger ut jeg hopper, jo mindre må jeg slite meg gjennom. Det funker. Nesten. Knoter litt med å komme opp av enkelte av hullene. Lite å dra seg opp med, og glatt gjørme i siden.
Mye opp og ned. Minst en runde mer enn jeg husket. Eller to. Et ukvemsord eller to passerer tankene og går som en personlig hilsen til de som stakk ut løypen. Samtidig en liten takk. Det hadde ikke vært gøy hvis man ikke måtte slåss litt.
Vi nærmer oss slutten. Ubehagelig når man kommer ned på grusveien. Bedre å slå et slag opp i åssiden, selvom det betyr stigning.
Langs jordet på bunnen er det fint og tørt i år. Intet skrått gjørmehelvete. Det er bra. Lille haugen før sluttspurten er også fast og fin. Easy Peasy Pese Pese (no lemon sqeezy).
Måke på siste strekket. Mål.
00:48:22.
Fornøyd. 31 av 391.
Daniels data:
Bra oppsummert Daniel :) Her er Edvards data: