Nå er vinteren teknisk sett her, og mange steder er den allerede i full sving. For de som har et rent skille mellom ski og løpssesong, byr ikke dette nødvendigvis på de store utfordringene, men hvis du som meg trives med å løpe ute i tillegg til skigåingen så må man være litt proaktiv for å klare å finne varierte traséer. Det er ikke nødvendigvis en fest å måke på med den samme runden i 5 måneder. At det er kaldt, og at telen setter inn blandet med issvuller kan by på visse utfordringer. Dette er imidlertid ikke synonymt med at du må kapitulere!
Den mørke vinteren byr ironisk nok på noen av de flotteste lysforholdene jeg vet om, med duse pastellhimler, frostrøk over vannene, rimfrost som glitrer i måneskinn. Så lenge du tåler å løpe i annet enn titalls plussgrader, anbefaler jeg deg på det sterkeste å i det minste ta deg noen turer i skumringen i løpet av vintersesongen!
Perlemorsskyer over Sognsvann en desemberettermiddag.
Bekledning
Varme: hansker,hals, lue, refleks. Ja, varme klær er lurt. Jeg skal ikke si noe imot det. Blir jeg for kald stivner jeg lettere, jeg kjenner også at sener rundt knærne ikke er videre fornøyde. Når det er sagt synes jeg det er vel så galt, om ikke nesten verre å ha for mye på meg. Det ene er at det er skikkelig slitsomt å bli for varm. Det andre er at jeg svetter mye, og blir skikkelig kald grunnet fuktigheten. For egen del går det stort sett i en teknisk ulltrøye fra +5-7 til -5/10. Det avhenger mye av luftfuktigheten. Er det veldig rått sper jeg på med hals, og en lang under super (overdel). Neste stegene i eskaleringen for min del er lang tights, hansker, lue og lang under super (underdel). I den rekkefølgen. Det er også veldig gode boksere og tskjorter i merinoull tilgjengelig på markedet for tiden. Dette, evt. mesh-undertøy gjør at du kan beholde lett bekledning, og holde deg varm, uten å koke over.
En fordel med mange luer og hansker er at de har refleksdetaljer. Det er noe jeg aktivt ser etter, til tross for at jeg stort sett løper på grusvei. Syklistene med 200m flomlys hører deg ikke pga dekkene. At man ikke ser nevneverdig mye i mørket stopper ikke dem mer enn deg fra å gi gass. Derfor løper jeg med refleksbånd på bena, og supplerer med klærnes detaljer.
DIY pigger in the making. Plateskruer er satt til å gjøre jobben.
Plateskruens skruehode.
Sko
Personlig stoler jeg på at jeg er god nok til å finne et sted å sette foten, slik at jeg ikke sklir, selv uten pigger eller brodder. Fordelen med dette er at jeg ikke løper opp noe, som kommer til å drepe meg på veien ned når jeg mister festet. Noen liker å løpe med brodder, andre kjøper piggsko. Hvis du ikke liker noen av disse tankene, er det også butikker som skyter inn pigger i dine egne sko. Jeg vurderer å gjøre dette i år hvis det blir mye is. Da kan jeg labbe rundt i en sko jeg vet funker for meg, men med bedre grep. Jeg tror Løplabbet kan gjøre dette for ca. 300,-, men det får dere sjekke ut selv hvis dere velger å gå for det. Det er også en mulighet å skru inn små plateskruer med sekskantet hode i skoene sine, som etter sigende gjør samme effekt. Som det nevnes i video - ikke helt egnet i sko med luftdemping. Jeg vil også anbefale å (i motsetning til hva de anbefaler) å ikke bruke gamle nedkjørte sko grunnet at en del av vinterunderlaget er hardere enn sommerunderlaget. Samtidig ser jeg jo også at det ikke frister veldig å skru box freshe sko sønder og sammen. Jeg har selv prøvd dette med noen plateskruer jeg fant på Clas Ohlson, mer for moro enn noe annet. Jeg opplevde vel i grunn at skruehodene i grunn glir godt på is de også, så det spørs om jeg kanske har for store skruer. Kom gjerne med tilbakemeldinger hvis noen av dere har prøvd dette og har funnet noen som funker godt.
Underlag og frost
Til vanlig løper vi mye sti og en del grusvei. Når telen setter inn blir begge disse underlagene merkbart hardere. Før snøen kommer synes jeg det derfor er kjekt å passe på å bruke mengdetreningsskoene mine til leggene har vent seg til belastningen. Når isen legger seg er ikke det synonymt med at det ikke er løpbare lenger. Jeg vil imidlertid minne om at glipptak (i tillegg til utbrudd av jentelyder og discomoves med armer i været og ben til siden), kjapt kan gi deg en strekk, at det å falle gjør litt mer vondt enn du husket, og at hjernerystelse er vanskelig å kombinere med fortsatt løping og generelt er ganske kjipt. Velg derfor terreng med omhu når du løper på is - flatt er typisk greiere enn bratt. Styr unna de store tempo og intervalløktene og hold deg til et jevnt rolig tempo. Bruk brodder/pigger ved behov, og sist men ikke minst - lett nysne på is er kanskje ikke verdt innsatsen. Glattere underlag skal du lete lenge etter!
Steder å løpe
Der det er bebodde plasser i marka, brøytes og strøs gjerne grusveien inn. Ullevålseter er et eksempel, men da fra Hammeren og ikke Sognsvann. Hvis man går inn på sidene til Løvenskiold og ser hvor de leier ut, kan en få fine tips om steder hvor det potensielt brøytes. Det har stort sett blitt brøytet opp til Slakteren og Nordmarkskapellet fra baksiden, men dette har variert de siste årene.
Hvis du ønsker å løpe på bane, så brøytes tidvis banen rundt NIH på Sognsvann, og du kan alltids løpe inne under Bislett stadion.
Bislett er oppe for alle og en hver, men vær oppmerksom på treningstidene. (For tiden er det 08-17 og 19-21 på hverdager, 10-18 på lørdager og 12-18 på søndager. Fra 17-19 er det organisert (barne)idrett). Har du ikke løpt der før trenger du ikke å være redd for å prøve deg, men det er noen regler som det er greit å vite at eksisterer. Liker du å harke og spytte er ikke dette stedet for deg. Slikt er forbudt når du løper inne. Det er ikke så bredt, så hold deg til rett side - i hurtigfilen ved forbiløping, og ellers i den andre. Løper dere flere så er det bare hyggelig å prate og slarve, men nok en gang, det er ikke så bredt. Å løpe etter hverandre er således bedre enn ved siden av hverandre. Hvis dette ikke høres alt for omstendelig ut, og du trives med jevn hvit bakgrunn og å alltid svinge mot venstre, da er Bislett tipp topp. Det er bredt spekter av løpere der, og du vil sannsynligvis alltid finne en rygg du kan henge deg på, uansett nivå.
Frognerparken strøs/brøytes gjennom vinteren. Her er det mulig å legge seg opp sløyfer av varierende lengder, men det er kanskje ikke den mest givende løypen for langturen. Det samme gjelder for flere av byens parker.
Voldsløkka har belysning på mesteparten av gangveien rundt, og det strøs flittig. En runde er ca 1,5km og byr på litt bort, litt ned og litt opp.
Langs Akerselven opp til Maridalsvannet er det også en gangvei som i all hovedsak strøs. Det strøs som regel i hvertfall opp til Frysja. Derfra og opp til vannet er litt mer så som så.
Rundt Sognsvann er det ofte mulig å løpe selvom det er vinter. Det er imidlertid ikke belysning der ennå. og det er litt varierende med hvor godt strødd det er.
Gatelangs - Enten i nabolaget eller annet steds. Bruk refleks! Helst stort og gult. Hvis du vil ha et mer "landlig preg" på omgivelsene kan du slenge en tur innom Sørkedalen eller Maridalen.
Andre nyttige kilder til løpesteder:
Har du lenke eller tips til flere traséer er det bare å legge igjen i kommentarfeltet! Gjerne områdene Østmarka, Ekeberg og Nittedal hvor jeg har liten lokalkunnskap :)