For første gang på en god stund løp vi SRM i dag. SRM er litt som å komme hjem til mors kjøttkaker.

Det er løpevenner bak hver sving, og løypen er kjent om ikke alltid like kjær. Grad av kjær-het er omvendt proposjonal med løpefart, og i dag gikk det såpass over evne at jeg ikke engang klarte å kose meg med høstfargene før jeg lå og gurglet i gresset vel i mål.

På menyen stod en runde med blodslit, med noen påfølgende bakkedrag.

Vi hadde som mål å komme inn under 12:00 på runden, og etter litt sviktende hoderegning fant vi ut at vi skulle legge oss på 3:36.

Edvard løp inn på 11:36 og jeg kom inn på 11:57 etter å sprukket ettertrykkelig ved omtrent 2km. Heldigvis klarte jeg å hente meg litt inn igjen mot slutten, og det ble ny PB på 1 runde SRM, 3k og Cooper test. Slett ikke verst for hva som der og da kjentes ut som en kjempeflopp. Maks restrospekt-happy!

Som vanlig går det litt fort ut i feltet, før folk finner plass og tempo. Vi åpner eksplosivt mye raskere enn planlagt, og jeg kjenner at dette kommer til å bli en mental test uten like. Tanken om at det ikke er lange løpet sitter banket i hodet og det gjelder bare å bite tennene sammen og få meterene unna. Taktikken funker greit første km, ganske greit andre km og omtrent på steget 2km er det syrestopp og litt over for meg normalt akseptert ubehagelig. Jeg aner at det fremdeles er mulig å komme inn under 12:00 og biter det i meg. Score!

Bakkedragene ble utført etter en liten pause, og vi hygget oss med 3 syrefulle drag i kneikene vest for Sognsvann opp mot Lille Åklungen. Rett før toppen på drag nr 2 fikk oppmuntrende tilrop fra Thor Gotaas, som bidro til litt ekstra saft i steget. Takk Thor!

Jeg klarte (av alle dager!) å legge igjen pulsbeltet hjemme i dag, men datastubbene ellers finner dere her:

Daniels SRM

Daniels bakkedrag