Om du var i tvil - høsten er her. De siste dagers regnbyger har gjort at vannet står høyt i alle myrer, i Sognsvann og i Lille Tryvann. Bladene er gulnet, og stedvis felt fra trærne. Luften er kaldere, med det forsvinner noe av luktene, men duggfall og alvedans over myrer og tjern kommer glidende ut av skogen når solen stikker seg vekk for dagen.
I dag løp vi en ny liten vri. En kjent gammel godtur fra Sognsvann opp vestsiden til Tryvannsstuen fikk en ny avslutnign med litt klyving alá Oslos Bratteste ved vendepunktet.
Opp vestsiden var morsomt i dag. Masse vann og gjørme gjorde det hele kjapt til en hopp fra sten til sten lek, samtidig som en prøver å holde farten oppe. Det frembringer alltid et smil om munnen på meg, og det minner meg om hvordan det er å fiske seg opp og ned bekker med markstang. En fin liten lek med balanse og øye-fot koordinasjon. Jeg gliser fårete og humrer som en neandertaler med ny klubbe men jeg spretter fra sten til sten. Høh høh.
Når vi kom oss opp mot Lille Tryvann begynte solen å svinne, og det ventet oss vakker kveldsstemning med dis og annen stas.
Trolsk stemining over Lille Tryvann
Derfra tok vi turen opp Tryvannskleiva. Du vet - den bratte korte på høyre side av Tårnbakken når du står på bunn. Det var nok til å få pulsen godt opp, og syren i lårene like så. Passe dose med syrefest i en rolig langkjøring!
Dette var toppunktet
Så fornøyde var vi over at det var nedover herfra.
Deilig å røre seg igjen. Deilig med dugg i håret, deilig med krisp høstluft.
Takk nordmarka. Jeg liker deg.