Race report - Grefsenkollen Opp 2015

Grefsenkollen opp 2015: Overskyet, regn og 8 rå grader.

Slike forhold er vi ikke vant med på dette arrangementet. De siste to årene har vært varme - 2013 nesten i overkant sådan. At vi i år fikk rå luft, lett regn på morgenen og generelt god anledning til å fryse på bunn og topp - det gjorde ikke meg så mye. Jeg trives i grunn best i litt halvkaldt vær, og tar gledelig et løp i 8 grader enn i mer enn 20. Any day. 

En annen artig konsekvens av temperaturen var at det utvilsomt var færre som satt og slacket på gresshaugen, og flere som løp rundt omkring for å holde varmen. Jeg antar at andelen som fikk varmet skikkelig opp derfor var høyere i år enn ved tidligere avholdte arrangementer ;)

Det er Nydalen skiklubb som arrangerer Grefsenkollen Opp, og det merkes at de har gjort det før. Det logistiske fungerer som i tidligere år knirkefritt, og vi snakker her en fletting av løpere, busstrafikk og midlertidig sperring av veier. Vi løpenerder opplever bare at det sier pang og at vi har veien for oss selv til vi kommer på toppen, får drikke i hånden av en frivillig, får utlevert varmt tøy (hvis man er så lur at man husker på den slags), loses gjennom til å få løpstrøyen, og kan fortsette livene våre. Være seg med enten et velfortjent stopp i restauranten eller en avslappet joggetur ned tilbake til start.

Nytt av i år var at det var "mattestart" og ikke "pistolstart". Det er helt sikkert feil terminologi, og vitterligen gikk bokstavelig talt startskuddet, men tidtakningen var av i år individuell, og gikk fra du passerte start streken til du passerte målstreken. Tidligere har tiden startet når skuddet gikk såvidt jeg forstod på speakeren nede i Muselunden.

Startområdet, plenty med folk som løper, men ingen har funnet Grefsenkollen enda.

Startområdet, plenty med folk som løper, men ingen har funnet Grefsenkollen enda.

Løpsgjennomgang:

0-1
PANG! Til kruttlapprøyk, braker det løs med iskalde fingre og en viss stemning av vårslepp.

Til tross for at det meldes klart og tydelig at det er mattestart, og at det er reservert for folk med planer om raskere enn 19:40 i front, så står det alltids en god slump med relativt ambisiøse løpere forrerst i feltet, og sørger for litt tempobrems og interessant sikk-sakking ut fra start. Det hele blir ett crescendo som når sitt sedvanlige høydepunkt midt i bakken etter 200m, hvor man har folk som heier på siden (heia dere som heier! løper gjerne omveier så lenge dere stiller), og en litt for trang gangvei. Folket med ambisjoner over evne begynner å sprekke litt i kantene og vi får en god gammeldags trafikkort. Således er den første bakken fin, den gir deg en rask oppfriskning av selvinnsikten over egne evner, og feltet stokker seg bedre på den påfølgende flaten. For min del ble det her sånn en liten slump banning og bortkastede krefter i å måtte løpe ut på siden, hoppe over diverse bagger og annet ræl som lå henslengt i kanten av nevnte gangvei. Hadde jeg hatt litt vett i skolten hadde jeg bare trent litt mer så jeg kunne gjort det unna på 19:40 eller mindre. Lekse lært mtp neste år. 

Meeen ihvertfall - kommer opp på flaten og gir gass og tenker at nå skal det jafses sekunder. Og ombestemmer meg. Jeg skal jo straks løpe oppover, da er det dritt og starte med lungene utenpå. Og ombestemmer meg igjen - det er jo derfor jeg er her for f... Loffe trivelig opp her kan jeg jo gjøre når som helst. I dag gir vi gass. Km 1 er over omtrent som vi har begynt på stigningen etter Svetter'n.

1-2
Jeg hadde forsøkt meg på litt taktisk nedtrapping før løpsdagen for å ha lette og raske ben. Bena var imidlertid fremdeles med et greit snev av tømmerstokker i dag, og dette meldte seg allerede på dette tidspunktet. Bestemmer meg for at nå er det bare å la kverna gå, ikke komme over 185 i puls, og så er man nogen lunde pigg på toppen, slik at jeg kan få nyttegjort tempostrekket der oppe. Kverne kverne kverne. Livet er fremdeles ikke så galt, luften kjennes bare litt tynnere og bena er fremdeles tunge. Når man har løpt ca 2 km kommer en opp på første "hvileskjær" i stigningen. 

2-3
Holder jevn frekvens over flaten, og ser at pulsen rekker å krype seg gode 3-4 slag ned i løpet av de 80 meterene med litt flate, og tar sats inn i neste bakke. Kverna går fremdeles, og bena er fremdeles tunge, men de er litt i glemmeboken akkurat nå. Det står blide folk og heier på fortauet, og som sedvanlig er barna de mest ukritiske og heier av hjertens hals. Kjentfolk var det jaggu der også - Siri Vilberg (@sirivil, www.sirivil.no) var ute i regnfrakk klar til å skyte fra hofta med kameraet.

Siri: heiaheiaheiaheiaheia (generelt entusiastisk over løpenerdene)
Meg: Hei hei! (Smile og vinke)
Siri: Heia? Heia!

Hvorfor hun ikke løp i år vet jeg ikke, og fikk ei heller spurt om, men hun har gode tider opp dette løpet selv. Kverne kverne, tenker at jeg bare består av tannhjul og fremdrift. Tenker mindre på hvordan det føles og mer på rutine: 
Puls grei? - ja.
Har du sett utsikten? - nei. Ser på utsikten. Crap. Regn og skyer, ikke så mye å la sinnet vandre i der gitt. Se på grønne trærne, vannet som renner på veien og berghammerene.
Kald? - nei tvert i mot. Åpne glidelåsen i halsen og rulle opp ermene.
Kvalm? - nei. Har foreløpig nok luft.
For mye svai i ryggen eller er hoften fremme? - tja, kan bli bedre.
Start forfra.

Rekker et par iterasjoner av "listen" før en motbakkeentusiast fra Blodsmak SK kommer opp på siden av den lille gruppen jeg ligger i. Han har en merkbart bedre takt enn oss, vi klasker avgårde oppover og han har en flott frekvens på minst 180. Der fikk jeg  noe nytt å distraheres av og legger til frekvens som et punkt i "runtinen".

Nytt "hvileskjær" på ca 2.5 km før man skal ta fatt på resten av festen. Husker ikke så meget herfra, men vet at det innebar mye kverning.

3-4
Det står en drosje og venter på at alle løperene skal passere. Sjåføren ser ut til å være aktivt begeistret over at så mange mennesker vil seg selv så vondt. I disse svingene begynner de fleste å kjenne på det. og pusten er jevnt over høy i feltet. Fra 3.5km girer jeg om, forlater gruppen min og begynner å plukke rygger. Pulsen stiger jevnt, og jeg kjenner at jeg svir av mer luft enn jeg tar til meg. 4 km passeres like ved parkeringsplassen, og nå begynner dette å blir litt mer enn normalt ubehagelig.

4-mål
En liten huskefeil gjorde at sluttspurten startet litt tidligere enn planlagt, men skittau, her plukkes det rygger, så nå er det bare å klemme til. Vender første hårnålsvingen og bestemmer meg for å mobilisere. Kommer forbi enda en kar før jeg kommer i mål, og det kjennes ut som om jeg har et akutt behov for å bazookaspy. Det viste seg å være tomme trusler, og etter en god porson med luft er jeg mer eller mindre tilregnlig. Får drikke, trøye og takker for løpet til gutta krutt som jeg holdt følge med en stund.

image.jpg

Sjekker tiden og ser 21:08. Ganske happy, men også litt skuffet av en eller annen grunn. Offisiell tid er 21:07, og jeg har perset med 33 sek fra i fjor. Tar den med glede, men lurer også på hvor mye mer jeg hadde hatt å gå på. Hvordan hadde det gått hvis jeg gjorde som på Holmenkollstafetten H1 og lå med 188 i puls i stedet for 184? hadde vinninga gått opp i spinninge da jeg ikke hadde klart å ta siste km like raskt? eller hadde jeg fremdeles klart å tyne ut litt til?
Etter å ha summet meg litt ender jeg i grunn på at jeg er godt fornøyd. Dette var faktisk bra, og jeg kommer tilbake neste år!