Race report - Hytteplanmila 2014

Vi løp hytteplanmila for første gang i år. Det ble tatt rimelig på sparket - Edvard hadde bestemt seg på onsdagen, og Daniel slang seg med sent på torsdag kveld. Det var et valg vi ikke skulle komme til å angre på.

Spent stemning før start!

Spent stemning før start!

Lørdag morgen var grå, våt og kald. Det var mange ting jeg heller ville gjøre enn å gå ut i gufset og løpe meg en 10k. Vi hadde på forhånd blitt enige om at det var i grunn greit å ta turen ut, og se an løypen, slik skulle vi kunne komme godt forberedt når det var persetid. Imidlertid hadde vi løpt SRM tidligere i uken, og var blitt vare på at vi hadde i grunn god fart. I bilen pratet vi litt frem og tilbake, og bestemte oss for at - jo - vi kliner til, går all in, og prøver et 3:50 skjema.

Vi studerte høydekurver og kart, og ble veldig fornøyde over at pulsbakken var langt fra så alpin som den så ut på grafen.  

Løpsgjennomgang: 

I startfeltet har vi valget: under 40 eller under 35. Sistnevnte er langt fra realistisk, så vi stiller oss opp i under 40. Det var en tabbe.



Km 1 - 2
Feltet legger ut i 5:10 tempo. Vi må av veien og ut blant gjørme og tilskuere for å komme forbi og frem til en gruppe som holder rett tempo. Heldigvis er det en snill start, og kilometertiden blir ikke gal selvom det kjennes ut som en blanding av subbing og sprinting.

Km 2 - 4.5
Noen fine svingete partier i åkerlandskap, lange slake stigniner. Koselig trasé i vakkert kulturlandskap. Tungt i den siste lange stigningen. Høy puls. Prøver å ikke gå over 184, trenger ikke å gjøre jobben vanskeligere ved å fylle benene med melkesyre.

Km 4.5 - 7.5
Løypen ruller ned til Steinssletta. Langt rett strekk med mye trafikk til venstre og smal gang/sykkelvei. Flate etter nedover kjennes alltid litt ut som oppover. Vet at vi nå er på vei tilbake mot mål. Det hjelper. Forbauset over at kroppen ikke har nedlagt veto ennå. Pusten begynner å gå tyngre, men kjennes fin i bena. 6-7.5 er tungt! Jeg er midt i løpet, sliten og det er "langt" til mål. Det er oppover, nygjødslede jorder, og behov for å gi den indre slappfisken en ørefik. Jeg vet at det er her PB eller ikke avgjøres. Ikke knekk under presset fra slubberten! Bare en runde rundt Sognsvann igjen!

Km 8 - 9
Kommer jeg meg til 8km i rett tempo er km 9 rett rundt hjørnet.  Derfra går det på vilje. Den får du gratis (sier jeg til meg selv), mens jeg tenker at det bare er en halv runde rundt Sognsvann igjen. Dette går veien!

PB og stor medalje i sekken! Stas!

PB og stor medalje i sekken! Stas!

Km 9 - 10
Siste kilometer er bare vilje. Gufne trekubber angir antall 100m igjen til mål, og akkurat her er det egentlig slik at jeg heller kunne ønske at de lot være å angi resterende avstand. Pulsbakken kommer, 200m er langt nok nå, og bakken kjennes litt brattere enn når vi inspiserte den på morgenen. Klokken registrerer 10k 60m før målgang.  Puster/harker taktfast mens benene jobber maskinelt inn til mål. Gispe etter luft. Kvalm. Henge på gjerde. Naboløperen med det krøllete håret bazooka-spyr over gjerdet. Tilskuer ser rart på oss, og funksjonærene smiler. Veldig lyst til å ligge i fosterstilling, men det er for vått og kaldt til å drive med denslags, så reiser meg heller opp. Blir overbegeistret over å sjekke klokken. Offisiell tid 38:23! Ny pers! For en følelse! Aner ikke hvilken hatt den farten ble trukket ut av. Har virkelig ikke begrep, men er veldig glad. Tror det ikke før vi får sjekket resultatet på nett i bilen på vei hjem. SUPERMORO!!!

En veldig positiv opplevelse, og et løp vi garantert kommer tilbake til! Vi ses!!