Det er onsdag, og onsdag er også en løpedag. JIPPI!
Utsikten fra Skjennungsstuen er aldri feil!
I dag stod en fantastisk økt på programmet:
Lystbetont loffing rundt i skogen på stier vi ikke har løpt før, så lenge og langt vi har lyst, men mer enn 15K.
Løpegleden var i fokus, og vi skulle på eventyr i nytt terreng. Og litt innom favorittene. I mangel av erfaring med traseen la vi i utgangspunktet opp til 15K, med mulighet for å forlenge i fjerneste ende av sløyfen, og for å ta høyde for at vi kunne dra på litt ekstra distanse gjennom å løpe oss bort.
Første post som skulle utforskes var et stykke sti fra Heggehullet nordover til forbi Lortkulp mot Blankvannsbråten. Stisegmentet var fint løpbart, om stedvis noe bløtt. Ved Blankvann fant vi ut at vi skulle utvide litt, og etter litt kompasskurs uten kompass kom vi oss opp til Kobberhaugen. Litt myr i det segmentet, og litt kjeitete rundt Blankvann.
Hytte 1 - Kobberhaugen. Første gang i joggesko faktisk!
Fra Kobberhaugen gikk det i skiløypen forbi Svartkulp ned tilbake til grusveien mot Aurtjern. Dette segmentet var noe våtere enn de forrige. Du blir litt bløt men ikke voldsomt.
Like etter Aurtjern skulle vi følge skiløypen videre og få en ny trassé å returnere på. Dog tok vi feil skiløype og ramlet inn på blåmerkern vi hadde tatt på veien mot Blankvann. Vi fulgte denne tilbake til punktet som var nærmest mellom de to skiløypene - rett ved Lortkulp. Da var det nok en gang på tide med kompasskurs uten kompass. Etter noen hundre meter med myr og skog fant vi skiløypen vi egentlig skulle ha tatt. Denne fulgte vi til grusveien ved Skjennungen. Den var skikkelig bløt, ganske gjengrodd og fantastisk fin! Mange trær blåst over løypen, masse opp og ned og skikkelig stas. Myren fikk skoene mine. Dvs de er dens gjennom osmose. De sitter på foten, men blir nok aldri helt seg selv igjen.
Grusveien og opp til Skjennungsstuen er grei skuring, og det er deilig å få litt slappfiskløping for lårene.
Hytte 2 - Skjennungsstuen. Perfekt sol og flott utsikt på toppen av bakkene.
Superfin liten blåmerker fra Skjennungsstuen til Frønsvollen. Et av de flotteste stedene jeg vet om i marka - en liten myrdal før man kommer ut på stien over ryggen. Så (dessverre) terrengsyklister der i dag. Det er bløt skogbunn der, og med mindre man holder seg til planken som er lagt ut er det lite som skal til før det bare er suppe og gjørme. Uansett. Fint. Kjenner at lårene har blitt brukt i dag.
Hytte 3 - Frønsvollen. Ut av eventyrskogen og opp på nok en rygg.
Frønsvollen og tilbake til Frognerseteren. Grusvei ned til Heggehullet, skulle derfra opp på åsen for å komme over Nikulpmyrene. Vi fant ikke veien, men vi fant en skikkelig (skikkelig) bratt bakke opp til en annen trassé. Denne kom ned på veien vi ikke skulle ta, men siden det var en lettløpt grusvei, og vi var slappe så slapp Nikulpmyrene unna denne gangen.
Hytte 4 - Frognerseteren. Tilbake der vi startet
Vel fremme hadde vi plutselig nesten løpt et halvhyttathon. Det skal nok gjentas!
Daniels data: