Nordmarka Skogsmaraton 2014 - Race report

Det var med sommerfulgen i magen, og en liten anelse av bekymring for bena jeg tuslet inn på kunstgressbanen ved klubbhuset til Lyn Ski i morges. I dag var en god dag å løpe. Solen var der, men temperaturen var ikke høyere enn at det var levelig å løpe langt. 

 Klart til start!

Klart til start!

I dag krydde det av kjentfolk på banen. Comrades-Sondre (@yayrun) hadde tatt turen, Andreas Gossner (@andreasgossner), Thomas Stordalen, og andre kjentfolk fra fjernt og nær. LPL stilte med Carl Edvard Sem og undertegnede.

Løpet er langt, så derfor skal jeg forsøke å gjøre rapporten kort:

km 1-20
Solen er fin, traseen er fin. Alt er fint. På vei ut fra Sognsvann tar det omtrent 200m før jeg slår fra meg et ultrakonservativt skjema på 6:30. Leggen skal tas hensyn til, men det er dust å løpe alene. Foreslår for Edvard at jeg skal prøve å holde følge til 1/2 maraton er gjennomført. Rett før Skjærsjødammen stod det et par og proklamerte at det ikke var langt igjen.

Joa.

Rett ved Skjærsjødammen kan en av funksjonærene også melde at vi skal løpe ikke prate. Det er notert ;)
Vi prøver å ligge og duppe rundt 5:00/km i snitt. Mellom 5:20 og 6:00 i motbakkene fra Sognsvann til toppunktet ovenfor Bjørnholt. Vi møter Kjetil. Kjetil skal løpe omtrent like fort som oss. Han har en tre år gammel sønn, og jobber som advokat for Statoil. Smil på lur, og god kapasitet. Fin fyr!
Ved ca. 20 km kjenner jeg første tegn til at leggen ikke har tenkt å være lagspiller gjennom hele løpet. Lett lugging, men ikke noe alvorlig.

km21-30
Tempo økes litt. Vi vet at veggen ligger og lurer, så spørsmålet er vel egentlig når vi får møte den. Det er noen litt sure stignigner etter Kikut, men de forseres forholdsvis greit. Ved ca 30.5 kommer vi inn på stisegmentet over Kobberhaugen ned til Lørenseter. Der begynner jeg å kjenne at jeg har vært ute en stund.

km 31-40
Hygger meg på stien - det går ikke så fort, men lukter skog, og hjernen kjenner ikke så mye på kroppen. Et knippe syklister hadde ikke fått med seg at det var maraton i dag, og det smale partiet med plass til 1 i bredden, var der de fant ut at de skulle gjøre sitt fremstøt mot løpsbølgen som kom veltende inn. 

Lurt!

TZING! 32 km. Kniv i leggen. Nedover kjennes ikke bra. Halteløping. Tar seg sammen. Ikke langt til mat/drikke. Kjenne om noe er alvorlig galt eller om det bare er litt verre enn vanlig. Får opp tempo igjen. Nedover kommer til å bli et problem herfra og inn... Hvilket er ganske dumt siden bare en halvpart av nedstigningen er unnagjort, og de bratte bakkene med mer sten gjenstår.
33km ikke langt nå. Mat på 34. Det begynner å hagle. HAGLE!! The irony... er som en manifistering av sinnstilstanden. Steady does it. Komme seg til mat. Tøy litt forsiktig på leggen. Bli løpt fra av en liten hær. Justere tempo.

Ca 38 km kommer Andreas som et lyn bakfra. Sist sett ved Hakkloa. Uforskammet sprek, og måker nedoverbakker som om han bare har vært en liten tur opp til Frognerseteren.

Km 41-mål
41km skiltet er som rakettdrivstoff. Kroppen er parkert, men det er rimelig flatt så da er det fint å være Daniel. Trask trask trask. Tar inn litt av det Gossner har dratt i fra. 500 meter igjen og vi skal over gresset nede ved fotballbanen ved NIH. Hate hate hate hate!

Mål:
Håndtrykk, og gratualsjon for vel gjennomført maraton fra en av funksjonærene. Uttrekkspremie! Abo på Kondis. JIPPI!!! Kuleste kaffekoppen i verden. Stjel kaffekoppen min på mandag morgen og møt min vrede. Du er herved advart.

Oppsummert:
Langt, vondt og veldig gøy. Terningkast 6.7.
Edvard: 3:30:31,5 
Daniel: 3:34:56,6 (matte til matte)
Alt i alt, en god dag i skogen!

EDIT:
Daniels tid hadde ikke blitt korrigert for fellesstart av arrangør. Etter korreksjon endte det slik:
Daniel: 3:35:05,8 (3-2-1 til matte)
 

 Godt mykt kunstgress, Mmmm. Ikke feil å være i mål heller!

Godt mykt kunstgress, Mmmm. Ikke feil å være i mål heller!

Her er Edvards data: