Oslo maraton 2014

 

Da er Oslo maraton gjennomført. Dessverre pådro Daniel seg et kjøttsår/gnagsår under jakta i forrige uke, så turen ble gjennomført av meg alene. Du var savnet!

Prerace:

Onsdag åpnet expo teltet på rådhuset for henting av startnummer. Jeg kom 20 min etter åpning, og da vår køen så lang.

Dette har jo blitt et gedigent arrangement, så sånt må man vel regne med? Etter å ha stått der i 10 minutter fant jeg ut at køen gjaldt for alle andre enn de som skulle løpe den lengste distansen. Maraton løperne kunne gå rett forbi køen for å hente det de trengte. Heldigvis!

Ellers god stemning. Mye gode tilbud på løpeklær, løpsutstyr med mer. Merker at spenningen stiger, dessverre også kanskje selvtilliten. Det er vel egentlig her jeg bestemmer meg for å satse 3:10 på løpsdagen. I god Lett på Labben ånd så gjelder det jo å overprestere i et hvert løp :)

Racereport:

Dagen begynte som alle løpsdager. For min del innebærer det blant annet en god porsjon havregrøt til frokost akkurat 3 timer før start. Kl er nå 06:30. Vi alle har vel våre faste frokost rutiner?

Kl 09:00 står jeg klar ved Rådhusplassen, og prøver å få oversikt over ”baggage drop” og hvor man skal innfinne seg i det skuddet går. Spent stemning, masse mennesker, konkurransenervene stiger. Ideelle løpsforhold med 10-12 grader og overskyet. Vi får beskjed at starten må utsettes til 09:50 grunnet tekniske problemer. Det passet meg bra, da får jeg god tid til å varme opp, samt få bukt med konkurranse blæren.

Start.

Dette løpet kan enkelt og greit deles opp i 2 deler. 1. Runden på 21.2 km og 2.runden på 21.2 km.

1. runden startet akkurat som planlagt. Jeg skal jo fullføre på 3:10, så da gjelder det å åpne litt fort slik at man har noe å gå på til den siste halvdelen. Med gps klokken har man stålkontroll og jeg la meg tidlig på en snitt pace på 4:28 pr km. Føler at formen er god, tempoet er overkommelig og jeg nyter inntrykkene langs løypa. Sjarmerende med de som lager musikk og god stemning. Spesielt la jeg merke til det eldre korpset ved skøyen som spilte for oss og mannen med saksofon ved Bjørvika. Jeg passet på å applaudere når jeg passerte. Første runden fullføres på tiden 1:34:20. Yess, nå ligger jeg an til sub 3:10..

2. runden fortsetter i 5 km med godt driv, men merker tidlig at denne pacen vil jeg ikke klare å opprettholde. Fra 27 km og ut begynner jeg å stivne og gps klokken gir meg brutale tilbakemeldinger. Km 29 04:41, km 30 04:45, km 31 04:46, osv. Prøver å få opp farten, men klarer det ikke. Faen! Men, men siden jeg startet så bra, så kanskje jeg klarer å karre meg i mål på 3:12 eller 3:13. Det er jo greit det og. Dessverre blir det verre. I tillegg til at kroppen føles blytung, begynner også magesmerter å melde seg. Dog hjelper det at jeg løper krokbøyd i løpestil alla Gollum..:) Men tempo fortsetter å synke. I partiet opp mot Tøyen gir klokka enda dårligere tilbakemeldinger. Km 37 05:19, km 38 05:10. Jeg lider nå, bena lider, magen lider, bicepsen, nakken og hodet. Motiveres av at det snart er over, og prøver så godt jeg kan å redde en ok slutt tid. I oppløpet har hele løpegruppen, trivelig som der er :), stilt opp og heier meg i mål. Ser at de har kameraet fremme, så jeg retter meg opp og kommer over målstreken med litt stil. Slutt tid 3:16:25.

Foto av Daniel som heiet meg i mål. Gollum stilen er nesten fraværende.

Foto av Daniel som heiet meg i mål. Gollum stilen er nesten fraværende.

Løypen kjenner vel dere fleste til. Den var hvertfall som forventet for min del. Paddeflat og lagt til en del av byen som ikke er så spennende. Spesielt er partiet etter Operaen forbi Sørenga og mot Tøyen dørgende kjip. Men helhets inntrykket reddes for min del av masse liv, mennesker, super proft opplegg, rikelig med drikkestasjoner, underholdning langs løypa, musikk, tilskuere som heier (heldigvis) og trivelige medløpere. Jeg kom i prat med en franskmann, vi holdt følge helt til 36 km. Uten han ville jeg ikke fullført like bra.

Summa summarum: Er egentlig veldig fornøyd. Perset med 14 min. Dog kunne kanskje slutt tiden forbedret seg noe om jeg ikke hadde åpnet så hardt. Man lærer aldri..