Mandagskveld i septembersommer

 #mandagsmila POW!

#mandagsmila POW!

Det er nok en gang #mandagsmila som står for tur, og i dag er det nesten 20 grader kl. 18 på kvelden, til tross for at det strengt tatt er midt i september. Ganske nøyaktig midt i til og med.

For egen del kom jeg tilbake fra tur i midten i forrige uke, og hadde første løpetur siden da. Jeg hadde i tillegg til flotte høstminner fått med meg hoven ankel og et digert blodig gnagsår som startet bakpå hælen, for så å dra seg sammenhengende rundt på utsiden av foten ,til rimelig rett under ankelknoken. Det har ikke helt villet la meg løpe.

Er det ikke det ene så er det det andre. Noe å sutre over skal jeg alltids klare å komme opp med!

Jeg er flink sånn. 

Uansett - I dag var det Damene og Daniel på tur. Edvard kjørte sin race-prep før maraton med noen rolige runder rundt Sognsvann, og Conrad måtte megle litt eiendom på kvelden også. Tora og Ida valgte og spise middag, og Kristi kunne heller ikke.

Vi som derimot tok milen løp sti både opp og ned fra Ullevålseter. Helga og jeg kunne glede oss over å løpe fra noen terrengsyklister på vei opp mens Ingrid løp på grusveien. På vei ned fikk jeg kjørt meg da det var en syklist som la seg i rygg, og som ikke likte å kjøre fort i nedoverbakke. Når man først har dratt forbi i en oppoverbakke forplikter det til å prøve å holde forspranget. 

Han hadde fint klart å kjøre forbi meg i nedoverbakkene tror jeg, men han fant nok større glede i å piske meg over flatene og opp de siste kneikene. Godt gjorde det i hvertfall. Så takk skal du ha ukjente syklist. Du tilførte økten min både glede og kvalitet.

En eksplosiv avslutning over siste 1.4km til tross, det var stort sett bare kaffeslabberas, solskinn, høstfarger og blide mennesker det gikk i i dag, med en fin og rolig gjennomkjøring.

Kjenner at det banker litt i ankelen, men ikke verre enn at jeg regner med at dette går rette veien. 

image.jpg