Så... 2016 kom og gikk

Først av alt - godt nytt år på veldig etterskudd!

Det har vært stille i krokene i det siste, og da har jeg endelig fått tid til å skrible litt også.  Siden jeg har en hang for de kronologiske forløp så tenker jeg like gjerne å ta for meg året som gikk månedsvis, men først litt generelt om sesongen som gikk.

2016 var den første sesongen hvor primærmålet mitt har vært å løpe ultraløp i terrenget. Etter en fantastisk opplevelse i 2015 med NUC54, så var det åpenbart for meg at det å løpe så kvalmen tar deg i 10km, for meg medfører større skaderisiko, og ikke minst en litt annenrangs opplevelse til sammenlikning med å gli gjennom skogen i en hel dag. Et mål var å løpe 3 stk, slik at jeg kunne bestille Hytteplanken. Et mål nummer to var å gi NUC en ny visitt, fortinnsvis 54km versjonen. Et tredje mål var å løpe 200km i måneden i snitt. For min del så er det tilstekkelig til at jeg kan fullføre løp uten å herpe meg, og ikke så mye at det ødelegger ekteskapet eller jobb heller. En balansegang som så ut til å funke fint frem til sommeren. Mer om det følger:

 

Januar - 200,15km
 
I januar hadde jeg akkurat fått vite at jeg kanskje skulle bli pappa, jeg fikk løpt noen fine rygger i Uvdal, og i mitt andre liv ble jeg partner i selskapet jeg jobber i. En måned ikke helt uten høydepunkter med andre ord. 

Winterrunning! // Vinterløping! #🏃🏻🇳🇴 Tilbakeblikk til helgen ☺️👌 #kondisno

A video posted by Lett På Labben Club dEndurance (@lettlabb)

Februar - 202,5km
 
Februar bød i starten på mye mølleløping, men også de første back to back langturene. Disse ble lagt til etter jobb, i snøen på mer eller mindre oppløpet single track stier i marka. Husker et litt overraskende møte med bror elg ved Ullevålseter, og at det fremdeles var bra med rim i skjegget. 2 års bryllupsdag, og generelt god stemning.

 

 

Mars -189,95km
Mars bød på flere langturer, mer b2b og oppkjøring for alvor til KRS Ultra. Panikken slo for alvor inn, da det var mindre enn 30 dager igjen til vårsleppet. Årets første uke med mer enn 70 km helt på tampen av måneden. Fikk til å løpe litt rygger i vinterfjellet denne måneden også!

Running ridges! #🏃🏻🇳🇴 #expandyourplayground #embracethespace @epictrailrunning

A video posted by Lett På Labben Club dEndurance (@lettlabb) on

 

April - 202,26km
April var vårslepp på mange fronter.

Edvard (@edvardsem) hamret inn en solid halvmaraton i Holmestrand, og satte en særdeles respektabel PR på 1:22:25. 

Fruen og jeg hadde en superfin biltur til Kristiansand, og jeg fikk løpt sesongens første ultra 9.april. KRS Ultra var en superfin opplevelse, og et løp jeg varmt kan anbefale alle og enhver. Mye opp og ned i forhold til  at det er 60km, men fremdeles ikke helt alpetendenser. Årets første varme løpetur utendørs for min del. Lavt volum resten av måneden, en langtur, ellers restitusjon og nedtrapping ned mot neste langløp.

 

Mai - 222,07km
Løper EcoTrail traseen over 2 dager første helgen i mai. I retrospekt en dårlig plan å gjøre det så tett på løpet - kjente jeg var litt i overkant skuffet over mange av arrangørens veivalg, og var litt negativ i hodet til traséen når løpsdagen kom. Det er lite sti, og mye (skikkelig mye) vei. Etter å ha løpt litt forskjellige løp, skjønner jeg nesten ikke at de i det hele tatt kaller det "Trail". Vel egentlig skjønner jeg jo det: asfaltjagerene hadde vel fått raceflatsene sine på tvers i halsen på en del av segmentene, men like fullt... litt skuffet. At jeg åpnet for hardt og sprakk greit mot slutten har trolig også farget opplevelsen. Jeg tenker derfor å gi løpet en sjanse til, for at det skal få en rettferdig vurdering. Skal ikke stå på meg når løpet bokstavelig talt går i egen bakgård ;)

Ellers var mai uten de store overraskelsene, men med deilig varme og til og med gryende badetemperatur. 2 av sesongens 3 planlagte ultra var unnagjort og livet smiler!

 

Juni - 170,11

Juni bød på årets første nedtur. Jeg hadde trent og gledet meg til Lysefjorden inn. Av ulike grunner fikk jeg ikke til å delta i 2016. Skuffa!

Juni bød også på flere godbiter, deriblant badevann!

 

 Etter egen terminliste skulle neste ultra løpes 26.06 - Romeriksåsen På Langs 50km. Jeg har hatt lyst til å løpe RPL i et par år nå, og var på nippet til å få det til i 2015, men så kom det ting opp som gjorde at det ikke lot seg gjøre.  Planen var å ha 4 uker til å restituere og preppe etter EcoTrail, for så å gi jernet på RPL.

Imidlertid kom det en hyggelig invitasjon fra Magnus (@the_magster) til å krasje med ham og slenge meg på en ultra til, og etter litt tid i tenkeboksen løp jeg Ultrabirken 11 juni. Det var et avvik fra plan, og kun 14 dager etter Ecotrail, noe som kunne ha fått fatale konsekvenser. Om enn litt seig så var kroppen grei nok til å være med på leken, og det hele var en av de fineste løpsopplevelsene jeg hadde i fjor. Flott åpent fjellterreng, og rullende rygger med god oversikt over stien. Tilgjengelig gps fil for klokke og allting, gode mat og drikkestasjoner, og helproffe rammer. Hva er det å ikke like?

Tilbake til RPL - nok en flott opplevelse. Vi ble skysset med buss ut langs motorveien, og sluppet av i veikanten langt ute i hutiheita. Der var det en skogsbilvei, et viltgjerde, en saueflokk og en flokk ultraløpere. God tur tilbake til sivilisasjonen!

Skal du debutere på ultradistanse og vil ha en smakebit på hva et fint ultra kan være, så kan jeg glatt anbefale RPL. Godt og skånsomt underlag, variert terreng skikkelig dropbag service (ikke bagasjeoppbevaring i målområde som på EcoTrail, men en faktisk dropbag underveis i løpet)

 

Juli - 74,71km
I starten en måneden løp Conrad (@conerdigg) og jeg Fagervann Opp. Dette er ett av de 5 løpene i motbakkekarusellen i Maridalen, og også et segment av EcoTrail 80km traséen. Det fine er at du ender på Fagervann, så etter å ha kommet opp og i mål er det bare å fortsette 20 meter - plopp - badings fikset! I 2016 tok turen meg opp 16:53, mot 16:14 året før - så ingen PR der. Ikke vært mye motbakkeløping på meg denne sesongen ettersom fokuset har vært langløp, så hverken skuffet eller overrasket. Det bekrefter i alle tilfeller at “train as you fight” fremdeles er i aller høyeste grad gjeldende.

Utover det var juli starten på sommerferie, og fruen og jeg la ut på en liten turne langs norskekysten. 

Etterslekten var på vei og det var på tide for oss å sikre litt “oss-tid”. Neste anledning kommer nok for alvor ikke før om en 10-15 år, så det gjaldt å koste på seg litt ekstra kos, dog ikke lenger unna sykehuset enn at madamen klarte å sove godt om natten.

Løping ble satt til side, og jeg tenkte at det ikke skader å slippe seg ned innimellom.
 

 

August - 85,99km

Pappa! ‘Nuff said:)

 

September - 56,25km (!)

Fikk vond i foten av å ikke løpe. Småbarnsliv og skade gjorde dette til en løpemessig dårlig måned, men fytti så moro det er med en liten gutt :D Løpsplanlegging i full gang.

 

Oktober - 135,24km

Mye stress på mange fronter og dårlig samvittighet for å være for lite tilstede som far, for lite trening, og for liten avlastning for konemor. Tok meg litt sammen løpsmessig, og fikk bygget litt overskudd, hvilket bedret alt det overnevnte. Barteløpsplanleggingen tar av for alvor.

 

November - 55,88km (!!)

Løpsloggen varsler krise i leiren, men det viser seg bare å være starten på noen sørgelige måneder.

Månedens høydepunkt er definitivt at Barteløpet går av stabelen for andre gang. Vi samler inn litt over 37500 NOK til Movember i løpet av en formiddag. Det er ganske tøft! Fantastisk innsats av Cecilie (@cecise3), Ingrid (med lille kubben)(@ingridbilde), Edvard, Harald (@haraldsundgotborgen), Mindaugas(@Mindaugaslukauskas) og et hyggelig nytt bekjentskap i Fru Skille (@fru.skille). Nytt av året var at det er et par driftige kvinner som har hevet seg med i Trondheim, og arrangerer løp der også. Bente (@bentasil), Ane (@kokkejakkeogsportsbh) og Thea (@theabjoll) sørger for en glimrende gjennomføring i Bartebyen. (Hvor er nå Bergenserene og Tromsøværingene i det hele? Noen som kjenner seg kallet for å lage fest i 2017?)

 

Desember - 54,98km (!!!)

Foten er fremdeles en liten vriompeis, og når man topper det hele med influensa så blir resultatet som sørgeligst. Tar en tur på NIMI for å utrede, etter at hvile og styrke er prøvd ut. Får time til MR først i januar. Julen tilbringes uten mulighet til å løpe, og skiføret uteblir også. Sørgelig saker sånn sett, men god familietid og fin anledning til refleksjon.

 

Året oppsummert - hva klarte jeg, og hvor feilet jeg?

Jeg fikk inn 4 ultra i 2016. Det var bankers. Hytteplanken har utgått, så den får jeg aldri, men Kondis har etablert Ultrafatet. Det duger bra nok for meg :)

NUC - Når måneden kom hadde også puddingen gjort sitt inntog, og jeg var helt ute av form etter en sommer med slaraffenliv. Litt skuffet, men tror det var en god vurdering å stå over i 2016, for heller å komme sterkere tilbake senere.

200km/mnd i snitt? - Langt i fra. Bumpes til 2017. Det virker som en balanse som fungerer greit ift privat/arbeid/barn per nå. Må evt justeres fremover.